I 25 år har Studieforbundet kultur og tradisjon (tidligere Folkekulturforbundet) arbeidet for læring for alle ved siden av det formelle utdanningssystemet. Et samboerskap mellom to organisasjoner har 25 år senere ført til et studieforbund med 45 medlemsorganisasjoner. Bredden i kursvirksomhet til disse er stor. Målet for kursene er at «det skal være mulig for alle å bli kjent med og lære kulturuttrykk og folkelige tradisjoner i skapende og trygge fellesskap». Dette formålet ble meislet ut i 1997 og er fortsatt det samme.
Studieforbundet kultur og tradisjon har en betydelig plass i det norske voksenopplæringsfeltet. Noen ord om feltet i stort: Det finnes 14 godkjente studieforbund i Norge, med mer enn 470 medlemsorganisasjoner og 40.000 studietiltak for mer enn 500.000 deltakere.
VOFO (Voksenopplæringsforbundet) er paraplyorganisasjon for studieforbundene. Deres 2020-statistikk plasserer Studieforbundet kultur og tradisjon på en solid tredjeplass når det gjelder antallet kurstimer, fjerdeplass i antallet kurs og femteplass i antallet deltagere.
Bakerst i denne saken kan du se en tidslinje om veien fra opplysningstida (1600-tallet) via tida med folkeopplysning og til voksenopplæring og studieforbundene.
TIL FELLES ADRESSE OG FELLES FORBUND
Grunnen til å stifte det nye Folkekulturforbundet i 1997 er å finne i politiske føringer og vedtak. Allerede seks år tidligere, i 1991, kom en stortingsmelding som førte til at feltet endret seg fra mange studieorganisasjoner av svært ulik størrelse, til noen få studieforbund av mer lik størrelse.
Noregs Ungdomslag og Norges Husflidslag startet hver på hver sin kant å lete etter aktuelle samarbeidspartnere for å stifte «sitt» studieforbund, og de fant altså hverandre. «Like barn leker best», heter det, og de to hadde en felles forankring i folkekulturen og var rimelig like i størrelse og i studieaktivitet. Første uformelle kontakt mellom dem om dette temaet var våren 1994.
Dette var ikke det eneste de samsnakket og samhandlet om. Norges Husflidslag og Noregs Ungdomslag (og Noregs Mållag som leide hos NU) hadde behov for nye kontorlokaler. Sammen med VOFO inngikk de en leieavtale i Kirkegata 32 i Oslo. Innflytting skjedde i 1995. Møtehyppigheten mellom de to organisasjonene økte. Arbeidet med å få det nye studieforbundet formelt stiftet var i gang. Hvordan skulle de samarbeide? Hva skulle forbundet hete? Og hvem skulle lede det? I posten 8. juli 1996 gikk så søknaden til departementet om å få det godkjent. Svaret kom: Folkekulturforbundet ble godkjent som studieforbund fra 1. januar 1997.
FRA ORGANISASJONGRÜNDERI TIL HVERDAG
Allerede før stiftelsesdatoen, var de to organisasjonene blitt til fire. Det var tidlig klart at Noregs Mållag ønsket å bli med, noe som ble meldt til Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet 2.12.96. Forbundet KYSTENs medlemskap ble meldt til KUF 20.12.96.
Så gikk det organisatoriske og praktiske slag i slag: 1. februar 1997 ble Folkekulturforbundet etablert i Kirkegata 32, med Kjærsti Evjen Gangsø som daglig leder. Kjærsti – som 25 år senere stadig er daglig leder – «folkedanset» seg inn i jobben. (-Dansen åpnet blikket for folkelig kultur og folkelige samværsformer, sa hun i et intervju.) Hun hadde tidligere jobbet som folkedansinstruktør, som kommunal kulturarbeider og i flere ungdoms- og kulturorganisasjoner.
Et interimsstyre, med NUs Jarle Tømmerbakke som leder, ble valgt, visjoner, virksomhetsidé og verdier var på plass, fylkesledd kom på plass.
Bakerst i denne saken kan du se en tidslinje for deler av utviklingen av Folkekulturforbundet/Studieforbundet kultur og tradisjon.
25 ÅR I MEDGANG
Og så kom hverdagen, og starten på en arbeidsøkt som nå har vart i 25 år. Det ble saksbehandling og utbetalinger, informasjonsmateriell og prosjekter, utvikling av nettsider og digitale skjemaer, kurs og møter.
Arbeidsøkta har gitt oppturer fordi det alt i alt har blitt flere medlemsorganisasjoner, økte antall kurs, kursdeltagere og kurstimer – men nedgang i kurstallene noen år (koronaåret 2020 var et slik). På plussida har det også vært overveldende ros fra kursdeltagere; en undersøkelse gjort av Oxford Research i 2014 viste at 98 prosent av kursdeltagerne var fornøyde og at ni av ti ville anbefale kurs til andre.
Den samfunnsmessige betydningen av voksenopplæring er i det store bildet en eneste opptur. «Ta tiden tilbake, er et slagord som passer på dagens samfunn», sto det i årsmeldingen for 20 år siden. Det passer fortsatt, for estetiske fag handler ofte om å lære gjennom å gjøre, reflektere, herme og gjenta. Å bruke tid kan være et kvalitetsstempel.
Når noen aktivt velger å være kursdeltaker, for eksempel innen estetiske fag og kulturfeltet, må det ses på som en evne til å påvirke egen livssituasjon.
På plussida skal også nevnes flere titalls enkeltprosjekter som ble gitt faglig og økonomisk støtte, og noen enkelttiltak, slik som kurs i fengsler (2003) og tidlig satsing på kurs for innvandrere og flyktninger (2001).
OG 25 ÅR MED UTFORDRINGER
Arbeidsøkta ble også som ventet en bølgedal. Brottsjøene er det i stor grad myndighetene som har stått for, for selv om politikere snakket om det flotte ved voksenopplæring og studieforbund, har dette flere år ikke slått ut i penger. Skiftende regjeringer har også gitt skiftende signaler.
Videre har det selvsagt vært positivt med vekst i antallet medlemsorganisasjoner, og dermed flere kurs og mer kursstøtte – men altså ikke større pott å dele. Finansieringen over Statsbudsjettet har flere ganger ført til bekymring; lov- og regelendringer, forslag om mer øremerking av midler og flytting av støtte mellom departementer har gitt hodebry.
I 2016 ble det et grasrotopprør med underskriftsaksjon som forhindret et kutt på 20 prosent i støtten til studieforbundene. Året etter var det VOFO og organisasjonene selv som med medieomtale og mobilisering av fikk forhindret et budsjettkutt.
Utfordringene i koronaårene 2020 og 2021 har gitt utfordringer, men også inspirert til mobilisering og nye digitale løsninger.
Studieforbundet kultur og tradisjon har altså ikke alltid hatt ro for å utvikle sin virksomhet på egne premisser, men har likevel takket være driftige lokallag og medlemsorganisasjoner, kurslærere, tillitsvalgte og andre ildsjeler, kommet vel fram til denne 25-årsmilepælen.
KILDER:
Årsmeldinger for Folkekulturforbundet/Studieforbundet kultur og tradisjon.
Artikkel: Studieforbundenes historiske betydning
Voksenopplæringsforbundets nettside
Kildenett.no
Wikipedia
Tidslinje fra opplysningstida, via tida med folkeopplysning, og til voksenopplæring og studieforbundene.
1690 – ca. 1800: Opplysningstida. Ny forskning og kunnskap gjorde at fornuft og kunnskap skulle bli veien til framskritt og velstand – i motsetning til overtro og fordommer som hadde vært rådende tidligere. Også allmuen skulle få kunnskap, og Henrik Wergeland var et forbilde for folkeopplysning.
1814: Riksforsamlingen på Eidsvold ga Norge en representativ styreform. Folkevalgte, med ulik bakgrunn og forskjellig kunnskapsnivå, skulle styre. «Folket» måtte ha en viss kunnskap – både for å velge og for å styre.
1800-tallet: Folkeopplysning utviklet seg til å bli et redskap for politiske partier og viktige samfunnsområder. I 1808 ble Selskapet for Norges vel stiftet, fra 1846 var det arbeiderakademier etter Marcus Thranes idè, og kun få år senere kom organisasjoner som Fri undervisning (senere Folkeuniversitetet) og Noregs Ungdomslag. (PS. Begrepet voksenopplæring kom ikke i bruk før etter 1945.)
1900-tallet: På begynnelsen av dette århundrerede sto Arbeiderbevegelsen i spissen for folkeopplysningsarbeidet. De startet kveldsskoler (1909) og stiftet Arbeiderne opplysningsforbund (AOF) (1931).
1932: Mange organisasjoner jobbet med folkeopplysning, og Samnemnda for studiearbeid (senere VOFO) ble stiftet. Samnemnda hadde en dobbel målsetting: å skolere studieledere og arbeide for at statstilskudd ble gitt til organisasjonene. I 1936 ble det første statstilskuddet til studiearbeid så ført opp i statsbudsjettet.
1976: Lov om voksenopplæring trådte i kraft. Dette var den første av sitt slag i verden med den anerkjennes voksenopplæring som et eget opplæringsfelt som en parallell til det offentlige utdanningssystemet. I 1980 endres finansiering til feltet til en årlig rammefinansiering fra Stortinget.
1990: Kirke-utdannings og forskningsdepartementet (KUF) så behov for å endre strukturen med mange små studieorganisasjoner som hver på sin måte drev voksenopplæring. I 1991 ble det vedtatt en stortingsmelding som blant annet slo fast at studieorganisasjonene skulle slå seg sammen til studieforbund, og at hvert studieforbund skulle ha minst 20.000 godkjente studietimer pr. år. Utover 1990-tallet fikk vi dermed en del både logiske og «påtvungne» sammenslåinger. Antallet studieforbund ble omtrent halvert.
1997: 20 studieforbund var godkjent.
Tidslinje for deler av utviklingen av Folkekulturforbundet/Studieforbundet kultur og tradisjon.
1997: De opprinnelige samarbeidspartene Norges Ungdomslag og Norges Husflidslag tar med Noregs Mållag og Forbundet KYSTEN.
- februar 1997 etableres Folkekulturforbundet i Kirkegata 32 i Oslo. Kjærsti Evjen Gangsø blir ansatt som daglig leder.
2001: Folkekulturforbundet flytter til Vågå Næringshage. Dette ble sett på som «distriktspolitikk i praksis».
Det utarbeides hefte om tilrettelegging av kurs for innvandrere.
2002-2003: Rekordstor vekst i kurstimer i 2002 (+6,5 prosent), men nedgang i statstilskuddet (-10 prosent). Dette fortsetter og fører til reduksjon i antallet kurstimer de neste årene.
Kurstilbud gis innsatte i fengslene i Verdal og senere Vadsø.
2005: Folkekulturforbundet har 25 medlemsorganisasjoner/organisasjoner med samarbeidsavtale.
2007: Ny nettside med åpen statistikk etableres. Denne videreutvikles i 2008 til å gi mulighet for å søke kursstøtte på nett.
2009: Ny lov om voksenopplæring erstatter den gamle loven fra 1976, skaper mye arbeid og gjør blant annet at alt av studieplaner må endres.
2011: Navneskifte fra Folkekulturforbundet til Studieforbundet kultur og tradisjon.
2014: En undersøkelse om studieforbundene gjort av Oxford Research, viste at 98 prosent av kursdeltagerne var fornøyde og at ni av ti ville anbefale kurs til andre.
I forslaget til statsbudsjett for 2015 foreslo regjeringen en reduksjon på 20 prosent i støtten til studieforbundene. Dette førte til et grasrotopprør der over 12.000 personer signerte et opprop for å ta vare på ordningen.
2015: Studieforbundet kultur og tradisjon har 40 medlemsorganisasjoner/organisasjoner med samarbeidsavtale.
Nye kurs rettes mot ankomne flyktninger og innvandrere – slik myndighetene ønsker.
2016: Staten vil øremerke midler til tiltak for flyktninger og asylsøkere. Ny kamp om budsjettene.
2017: Forslag om budsjettkutt fører til at VOFO og studieforbundene mobiliserer. Leserinnlegg og artikler kom i 100 forskjellige lokal-, regional- og riksmedia. Lokale og regionale politikere ble mobilisert.
2020: Korona og tiltak som følge av denne førte til reduksjon i antallet kurstimer med 34,5 prosent i forhold til 2019.
2021: Studieforbundet kultur og tradisjon får sin økonomiske støtte fra Kulturdepartementet, ikke Kunnskapsdepartementet.
Ny digital søkeportal blir utprøvd og tatt i bruk.
Bruken av digitale plattformer blir videreutviklet. Det jobbes sammen med VOFO for at heldigitale kurs skal godkjennes når samfunnet åpner helt opp igjen.
2022: Studieforbundet kultur og tradisjon fyller 25 år.